9 grunner for å velge klimavennlige trehus

Visste du at trehus kan minske utslipp av klimagassen CO₂ til atmosfæren? Her er 9 gode grunner for å bygge klimavennlige trehus.

Med et forsvarlig og miljøsertifisert skogbruk, kan flere klimavennlige trehus være en del av løsningen for å bremse og stoppe oppvarmingen av jordkloden. Det er mange årsaker til at trehus er et godt valg for klima og miljø, og her er ni av dem:

1. Fornybare materialer i klimavennlige trehus

I Norge står byggsektoren for hele 14 prosent av de totale klimagassutslippene. Dette skyldes stort sett fremstilling av materialer til bygging og transport. Med klimautfordringene og en global temperatur som må bremses, er tre som byggemateriale blitt mer interessant.

Med økt bruk av tre i byggeprosjekt, også større bygninger, vil utslipp av klimagasser bli svært mye mindre enn ved bruk av for eksempel betong. Trær «fremstiller» tross alt seg selv der de står og vokser og blir ikke produsert i energikrevende og forurensende industriprosesser.

I Norge må alle skogeiere følge kravene til verdens største skogsertifiseringssystem, PEFC. Her finnes konkrete krav ned til minste detalj for å best mulig sikre et bærekraftig skogbruk.

I Norge plantes ett nytt tre for hvert som hugges.

2. Trær fanger CO₂

Hemmeligheten til det klimavennlige byggematerialet tre er den naturlige og livsnødvendige fotosyntesen. Og her er forklaringen: 

Karbondioksid, med kjemisk forkortelse CO₂, er den store stygge ulven når det kommer til oppvarming av atmosfæren. Av de såkalte klimagassene, slippes det desidert ut mest CO₂. Men uten karbondioksid ville vi ikke hatt dyr eller planter på jorda. CO₂ er nemlig helt nødvendig i plantenes fotosyntese. 

Enkelt sagt er fotosyntesen en kjemisk prosess hvor solenergi brukes til å omdanne karbondioksid og vann til karbohydrater og oksygen. Karbondioksid tas opp fra lufta, og oksygen slippes ut. Heldigvis for dyr og mennesker som får noe å puste inn!

Karbohydratene fra fotosyntesen lagres som sukker, stivelse eller cellulose i plantene og blir mat for dyr og mennesker. Så uten fotosyntesen hadde vi ikke overlevd.

Fotosyntesen inngår som en del av karbonets kretsløp som binder karbon blant annet i trær.

3. Trehus binder karbon

Selv om trær hugges og sendes til sagbruket, slutter ikke karbonlagringen med det. Planker og bygningsdeler i tre fortsetter å lagre karbonet. Hus, hytter og andre bygninger i tre, fungerer dermed som karbonlager.

4. Trevirke har lang holdbarhet

Med god tilgang på trevirke, har nordmenn bygget sine hus og hjem i tre gjennom alle tider. Trehus kan holde i 1000 år, minst! Det har vi allerede eksempler på i Norge. Og så lenge huset står uten forfall, vil det fortsette å være et ypperlig karbonlager.

5. Tre kan resirkuleres

Trehus fungerer som et karbonlager også når det er revet. Man antar at rundt 30-40 prosent av alt avfall som leveres til gjenvinningsanlegg, er rivingsvirke, eller restavfall etter bygging og oppussing. 

I norske fagmiljø jobbes det med metoder for gjenvinning og gjenbruk av trematerialene så mange ganger som mulig før det brennes, eller råtner, og CO₂ slippes ut i lufta igjen. Dette kalles kaskadebruk. 

Etter hvert som resirkulering og gjenbruk av gammelt bygningsmateriale i nye produkter øker, vil mindre gå til forbrenning som frigjør karbondioksid til lufta. Dermed kan en revet husvegg resirkulert til annen bruk innen bygg, stadig lagre karbon. 

Med andre byggematerialer, som betong og stål, er gjenvinning mer omfattende. Noen byggematerialer går ikke inn i noe kretsløp i det hele tatt, men blir til miljøfarlig avfall som krever mye ressurser til sortering og behandling.

En god del rivingsvirke og annet treavfall, blir kvernet og brukt som brensel. Da frigjøres karbonet i trevirket, binder seg med oksygen i luften og slippes ut i atmosfæren som karbondioksid. 

En god del karbondioksid kan igjen tas opp av planter og trær i fotosyntesen. Der gjør verdens skoger en svært viktig jobb.

6. Store karbonlagre i massivtre

Tidligere har treslag som gran og furu stort sett blitt benyttet i oppføring av mindre bygninger som bolighus, hytter og garasjer. 

I de senere år har nye teknikker og bærekonstruksjoner i massivtre og limtre gjort at spennende og større byggeprosjekt oppføres i tre.

Massivtre har vist seg å være et ypperlig karbonlager, og byggeindustrien har for alvor fått opp øynene for det klimavennlige materialet.

7. Kortreist trevirke – mindre utslipp fra transport

Norsk trevirke er kortreist byggemateriale. Byggematerialene kan godt være fra en skog nær deg og er i mange tilfeller bearbeidet og kuttet på et sagbruk ikke langt unna.

I tillegg veier trevirke mye mindre enn for eksempel stål og betong, noe som gjør transporten lettere og med mindre utslipp.

8. Bedre inneklima i trebygninger

Trehus er godt for miljø og klima både inne og ute. Grunnen er at tre er et pustende materiale som er med på å stabilisere inneklimaet. Det er et stort pluss for både helse og velvære. 

Treverk har god evne til å lagre varme. Tre kan både ta opp og avgi fuktighet og gir et stabilt fuktighetsnivå i bygninger.

9. Flere lokale arbeidsplasser med norsk skog

Økt bruk av tre i byggenæringen vil bidra til nye arbeidsplasser innen skogbruk, sagbruk og treforedling. Også behovet for andre fagfolk, slik som designere, produktutviklere, arkitekter og byggingeniører, vil bli større.

Bruk av tre, også i større bygg, kan dermed bidra til verdiskapning og utvikling av næring og arbeidsplasser lokalt.

I dag gjør mange sagbruk mer enn å lage tømmer til plank for levering til byggeplasser. Nå lages det ferdighus, precut byggesett, ferdige konstruksjoner slik som elementer og behandling av flater slik som impregnering og ferdig malt panel.

Boligpartner har blant annet samarbeid med Landheim om precut-løsninger. Dette er ferdig oppmålt, kuttet og merket plank som sparer både tid, transport og avfall på byggeplassen.

Kilder: tenktre.no, skog.no, landbruk.no, regjeringen.no, trefokus.no, treteknisk.no, Treindustriens lille grønne.